Volumes in the Minnesotum Mare Clarum series:
v.I Minnesota on the Map
v.II Moving On to Freedom
v.III A New World
v.IV The Kingdom of God
Volumen Uno de Minnesotum Mare Clarum El Sueño Americano de Libertad y Justicia
"En la belleza de los lirios, Cristo nació al otro lado del mar, con una gloria en su seno que nos transfigura a ti y a mí: Así como Él murió para santificar a los hombres, muramos nosotros para hacerlos libres." - Julia Ward Howe
Minnesotum Mare Clarum
Un lugar llamado Minnesotum...
Libro I - MINNESOTA EN EL MAPA
Capítulo 1 – El Sueño de Libertad
“¡Stephanus! ¡Despierta!”
“¿Q-qué?”, balbuceó Stephanus saliendo de un sueño.
“¡Despierta!”
“¿Quién eres?”, preguntó.
“Soy un espíritu. Y estoy aquí para mostrarte tu futuro”, fue la respuesta.
“¿Pero por qué? ¿Y cómo puedes mostrarme mi futuro?”
“Es mi voluntad”, respondió el Espíritu.
“Muy bien. ¿Qué quieres mostrarme?”
“Quiero mostrarte una tierra lejana en una costa lejana”.
“¿Costa? ¿Te refieres a nuestro Mare Nostrum o a algún lago interior?
Stephanus sabía que el Mediterráneo (que en latín es Mare Nostrum, que significa 'nuestro mar') era muy grande, y había oído hablar de historias antiguas de lugares lejanos a su ciudad.
"No me refiero al Mare Nostrum".
"¿Pero luego qué?" Stephanus estaba confundido.
"¿No recuerdas tu sueño cuando te desperté?"
El sueño aún estaba en su memoria y Stephanus se aventuró a recordar.
"Recuerdo un lugar muy, muy lejano, como en otro mundo, con muchos lagos. El nombre estaba en una lengua extraña. Y sonaba como un eco, o un poema. Creo que se llamaba Minnesotum... Minnesotum, Mare Clarum".
"¿Tiene sentido? No lo tengo claro ahora mismo".
"¡Así es!", dijo el Espíritu. "Tu Mare Nostrum no es claro, pero las masas de agua distantes sí lo serán. Serán agua dulce". ¿Agua dulce? ¿Te refieres a manantiales y ríos?
No, esta agua dulce provendrá de gigantescos trozos de hielo del fin del mundo.
Ahora la cabeza de Esteban daba vueltas como un planeta gigante. "¿Trozos de hielo gigantescos? ¡Ni me lo imagino!"
"Está bien", fue la respuesta. "No hace falta. Lo haré".
Minnesotum Mare Clarum
Antiguas esperanzas de libertad perdidas...
Vida en Atenas: La caída y el auge de una república
Esteban vivió en Atenas en los primeros años de nuestro Señor, en el año 5 d. C. El joven griego Esteban hablaba latín porque Atenas ya formaba parte de la República romana (y del Imperio) desde hacía 150 años.
¡Y ahora incluso el Espíritu hablaba latín! El mundo estaba cambiando rápidamente. Esteban vive en un oikos ateniense construido por su padre, cuyo nombre Nikias en griego significa "Victoria". Pero lamentablemente, los atenienses habían perdido su gobierno ante los romanos y ahora estaban gobernados por otra república: la República Romana, que a su vez había sido derrocada por poderosos generales que, sin oposición de ningún civil, proclamaron que Roma era ahora un Imperio. Los sueños de libertad se habían perdido.
Los romanos derrotaron a una Atenas exhausta en la Batalla de Corinto en el año 150 a. C. («Antes de Cristo», que acababa de nacer hacía apenas cinco años y ya caminaba por la tierra, atrayendo mucha atención). Sin embargo, en esa época, la familia tenía un esclavo griego llamado Terón, vendido como esclavo por el gobernante victorioso, los romanos.
La familia Nikias vivía cerca del mar Egeo, y su madre Teano se encargaba de la casa de la pequeña familia, incluyendo asegurar toda el agua que necesitaban.
Nikias no era soldado, era profesor. Enseñaba las nuevas matemáticas en una escuela privada griega. Su ciudad-estado, Atenas, líder de toda Grecia, había decidido declarar la guerra para expulsar a los romanos. Aunque resultó... Para su desgracia, la idea de una república fue adoptada por los propios romanos, así que ahí está.
De hecho, Terón, el esclavo de la familia, había estado enseñando a Esteban desde niño. Terón le enseñó a Esteban los fundamentos de la lectura y la escritura, tanto en latín como en griego, y aritmética (las tres R), y discutió con él cuestiones morales y éticas. Terón es un miembro de confianza de la familia.
Y así fue como Esteban le contó su sueño sobre Minnesotum, Mare Clarum a Terón, y ambos se sentaron un momento, preguntándose…
Minnesotum Mare Clarum
EL OTRO LADO: Novus Orbis
Lejos y desconocidos para Esteban, su padre o aparentemente para cualquiera, había costas lejanas y un lugar especial. Un lugar mágico en el centro de lo que se convertiría en Norteamérica. Un lugar llamado Minnesotum, Mare Clarum, lleno de agua clara y fresca, como lo describirían los indígenas americanos.
Y qué historia.
El comienzo fue… Fin.
No solo el mundo de los hombres, sino TODA LA VIDA, fue aniquilada sin piedad, desintegrada y desplazada hacia masas de agua.
A lo largo de muchos siglos, enormes masas de hielo y nieve de una milla de altura visitaron los principales centros de población de lo que hoy es Minnesota y lo arrasaron todo, arrasando ríos y arroyos, y dando origen a los condados de Hennepin/Anoka, sede de Minneapolis; los condados de Ramsey/Dakota, sede de Saint Paul (la famosa ciudad fluvial del río Misisipi que lleva el nombre del apóstol Pablo); el condado de Washington, sede de lo que sería Stillwater en el río Saint Croix, cuna del Territorio de Minnesota; el condado de Stearns de Saint Cloud; y el condado de Saint Louis, sede de la ciudad marinera del interior, Duluth. En esta fértil región, el hielo gigante excavó una tabla rasa, un borrón y cuenta nueva.
Duluth ville være plassert ved den store innsjøen, Lake Superior (et vann som er så monstrøst stort og uendelig at det utstråler en truende, stille tilstedeværelse hvis du skulle komme over det om natten, hvis du tilfeldigvis er en landkrabbe.) På en eller annen magisk måte måtte alle storbyene i Minnesotum Mare Clarum vært formet av isbreer. Men først måtte alt liv og alle mennesker utryddes—av et gigantisk polargrep fra toppen av verden. Mens livet fortsatte langt unna de fryktelige inntrengerne, var alt som ble igjen av det avskyelige snø og is, ødelagt land—og de storslåtte De store sjøer (Lake Superior, og mot øst, Lake Michigan, Lake Huron, Lake Erie—som strekker seg helt til New York—og Lake Ontario.) Disse store nye vannene var ikke innsjøer så mye som en samling av nye hav som forente Nord-Atlanteren med denne nye gigantiske vannveien. Og endte langt nede i Minnesotum Mare Clarum. Nye sletter hadde blitt jevnet ut av en fantastisk stor grader aldri sett før i Nord-Amerika, en maskin som skapte
store nye landområder for nye skoger og nye gårder. Men ikke før mer rikdom ble sluppet av det avskyelige iset. For Minnesota Mare Clarum, de snødekte besøkende etterlot innsjøer og elver. Livet av en drøm og et nytt fellesskap, Stephanus' eldgamle drøm, født lenge før han ble unnfanget, varer evig. Men først ville Roma falle i en kjele, etterfulgt av en konkurranse om Vesten – og drømmer om hva som lå bak som menn ville våge å krysse det endeløse havet. Åndene hadde talt om et land ved den mektige Mississippi-elven, etterlatt av Minnesotum-breene. Og, gjennom en lang og svingete vei etter de kataklysmiske snøene og isbreene, kom menn til slutt tilbake til landet som var forestilt, Minnesotum Mare Clarum. Hjertet av dette historiefylte landet var en elv, kalt Mississippi, kjent av generasjoner som den fireøyde elven. Og slik var det at en gloriøs ekspedisjon i 1832 e.Kr., et fellesskap av søkere etter kilden, foretok en anstrengende reise til selve opprinnelsen til den enorme isstrømmen.
at--samle vann og kraft på veien--fyller Mexicogulfen (som Columbus' leder Amerigo Vespucci ville oppdage og etter hvem det store vannet--over halvparten av størrelsen til Mare Nostrum selv--ville bli oppkalt, i 2025 e.Kr.). Til den enorme bukten ville fremtidige reiser fra den gamle verden av Stephanus etter hvert komme, til og med til det mytiske Minnesota Mare Clarum. Og menn fra et sted kalt Europa ville faktisk besøke den nye verden Stephanus hadde fått se i drømmen sin. Den indiske lærerens navn var Schoolcraft. I dag ville vi kanskje kalle ham Indiana Jones. En leder, og en lærer som Stephanus' far Nikia, og en ekte utforsker. Sammen med ham var innfødte amerikanske indianere, for etter mange århundrer hadde de fått en dyp forståelse av landskapet, livssystemene og naturressursene i Mississippi-regionen. De var nøkkelen til Minnesota Fellowship, inkludert de amerikanske utforskerne som Schoolcraft og Joseph Nicollet. Dette inkluderte veilederen for
Schoolcrafts søken, Ozawindib, Ojibway (Chippewa) guiden, som snakket ojibway. Underveis samhandlet Schoolcraft og hans oppdagelsesreisende med alle de andre amerikanske indianerstammene de møtte, inkludert Dakota i Minnesota og Ho-Chunk i Wisconsin (Winnebago). I 1832 lokaliserte og oppdaget A.D. Schoolcrafts Itasca Fellowship kilden til dette historiske naturverket, Four-Eyed. Han identifiserte Minnesotas Lake Itasca som elvens sanne kilde. Schoolcraft hadde bakgrunn i klassiske studier – inkludert det latinske og greske slaven Theron hadde lært Stephanus og brukt av familien sin. Den smarte lærde oppfant til og med et helt nytt navn for Great Source, 'Itasca'. Kilden til Mississippi er oppkalt etter «veritas» (sannhet) og «caput» (hode) – som betyr «sann hode» for den store elven. Den kunngjorde Minnesota for verden før vi i det hele tatt var et territorium eller kunne stemme i Kongressen. Denne oppfinnelsen av Schoolcraft's School bevarte kilden til den eldgamle tapte drømmen
av Minnesotum Mare Clarum – friheten som Stephanus og Theron søkte. Gjennom alt dette ble latin – ansett som et universelt språk – fortsatt brukt på 1800-tallet! Faktisk snakket en italiensk mann ved navn Columbus, fra et annet handelssenter på Mare Nostrum som Stephanus, fortsatt latin mens han jaktet på en vei til India på 1400-tallet. I 1477 e.Kr., før han satte seil mot Sentral-Amerika i 1492, besøkte han gården Ingjaldshvöll på øya Island. Fortsatt på Stephanus sin nye språk, latin. Femten hundre år etter Stephanus, tilbrakte Columbus vinteren på den gården før han la ut på sin berømte reise for å møte indianerne i Nord-Amerika. Kapittel 2 – Guds stemme "Og jeg hørte en stemme fra himmelen, som lyden av mange vann og som lyden av høyt torden." Åpenbaringen 14:2. Stephanus og Theron begynte klassen sin en solfylt gresk dag under romersk styre. Solen skinte av overflaten på Egeerhavet ut av vinduet. Havluften virket fri hvis en tente.
litt salt. Theron, familiens slave, spurte sin student Stephanus om det var noen moralske emner studenten ønsket å diskutere i dag. "Jeg husker fortsatt den drømmen jeg hadde der ånden viste meg Minnesotum, Mare Clarum," svarte Stephanus ettertenksomt. "Er det et moralsk tema?" spurte Theron. "Vel, ånden snakket om de klare vannene, ikke de salte vannene, men en strøm av klare vann som ble etterlatt av enorme isplater, skyhøye. Og jeg lurer på om han kunne ha ment en verden fri for slaveri, og av disse romerne overalt," svarte han Theron, mens han så rundt og ut av vinduene. Theron var stille et øyeblikk. Slaveri var noe han sjelden snakket om, eller tenkte på. Romerne stolte på å søke en opplyst, sivilisert og fri verden for menneskeheten. Og han visste at de engasjerte seg i en mer opplyst form for slaveri, fordi det var nødvendig. De stolte på slaveri for å drive sitt imperium, inkludert deres militære og politidrift og for å produsere sin rikdom. Men han visste ikke
litt salt. Theron, familiens slave, spurte sin student Stephanus om det var noen moralske emner studenten ønsket å diskutere i dag. "Jeg husker fortsatt den drømmen jeg hadde der ånden viste meg Minnesotum, Mare Clarum," svarte Stephanus ettertenksomt. "Er det et moralsk tema?" spurte Theron. "Vel, ånden snakket om de klare vannene, ikke de salte vannene, men en strøm av klare vann som ble etterlatt av enorme isplater, skyhøye. Og jeg lurer på om han kunne ha ment en verden fri for slaveri, og av disse romerne overalt," svarte han Theron, mens han så rundt og ut av vinduene. Theron var stille et øyeblikk. Slaveri var noe han sjelden snakket om, eller tenkte på. Romerne stolte på å søke en opplyst, sivilisert og fri verden for menneskeheten. Og han visste at de engasjerte seg i en mer opplyst form for slaveri, fordi det var nødvendig. De stolte på slaveri for å drive sitt imperium, inkludert deres militære og politidrift og for å produsere sin rikdom. Men han visste ikke ...
om denne drømmen om Minnesota, Mare Clarum. "Jeg vet ikke," svarte han. "Jeg vet ikke om en slik verden kan eksistere. Kan den nye verden virkelig være fri? Uten slaveri?" Snart i den gamle verden ville Stephanus og Theron, som utforskere, begynne å lete etter en "ny verden", som er hvor Minnesota lå. Etter at Spanias styrker (på Den iberiske halvøy, allerede erobret av romerne) ville bli beseiret av den britiske marinen (øya som ikke ennå erobret av Roma), ville engelske konger planlegge å utvikle Den nye verden i kolonier på Østkysten av Amerika. "Jeg kan ikke se inn i fremtiden til drømmen," sa Stephanus etter å ha vurdert spørsmålet. "Jeg har hørt noen bemerkelsesverdige ting som kommer fra Judea, i Kapernaum, forresten. Et forferdelig angrep på barn av herskere som prøver å undertrykke enhver tanke om noe 'ny verden.' Utrolig barbarisme av de romerske agentene i å knuse opprør fra jødene, som ikke lenger styrer seg selv heller." "Rett, akkurat som grekerne ikke lenger styrer i vårt hjem" th ...
tenkte Theron for seg selv. "Det romerske lovsystemet er én ting for romerske borgere, og noe annet for oss grekere," tilbød Theron. "Og det samme gjelder for jødene i Judea. Siden de ble erobret av Alexander har de ikke vært i stand til å leve under sine egne lover. Og nå blir de styrt av romerne, og den jødiske Herodes Antipas, som er tetrarken av Galilea innsatt av Roma." "Men nå er det en utfordring mot den ordningen, og det førte til slakten av alle babyer under to år. Fordi Herodes fryktet en jødisk profeti om at en fredsskaper og frelser ville bli født der i Betlehem." "Ditt drøm, Stephanus, ser ut til å være vårt beste håp. Men hvordan kan det være?" Ånden sa "Fordi det er min vilje." Den kvelden under middagen, spurte Stephanus faren sin Nikias om det. "Hvorfor har vi slaver, far? Jeg mener hvorfor har så mange grekere slaver? Og nå, hvorfor er så mange grekere slaver? Hvis slaver kunne stemme, ville ting vært annerledes?" Vanligvis snakket ikke Nikias og Theano l
likte ikke slike emner ved middagsbordet. Men Stephanus hadde virket bekymret de siste dagene, og Theano hadde overhørt noen av Therons leksjoner. Så til slutt tok Stephanus' far, Nikias, ordet. "Vel, sønn, akkurat som du ikke er i stand til å stemme i de kirkelige valgene, kan slaver ikke stemme fordi stemmerett er basert på et visst nivå av kunnskap og utdanning, og kvalifikasjoner. Jeg selv har bare lov til å stemme for Ecclesia, vår hovedforsamling for Athen, og det er fordi jeg er en fri mann og har fullført athensk militær trening. Men jeg kan ikke stemme utover det. "Theron, som er slave, kan ikke stemme, fordi stemmerett er for velstanden og god forvaltning av vår bystat, store saker til det beste for helheten." "Har Theron snakket med deg om slaveri?" Presset han Stephanus. Det var en ubehagelig stillhet. Stephanus så på faren sin på en annen måte på en eller annen måte. Så sa Theano "Therons far var fri da han bodde i Judea." Stephanus svarte,
«Vel, jeg våknet fra en drøm den andre natten da en ånd viste meg en annen måte å leve på. Det var i et fjernt land kalt Minnesotum Mare Clarum, skåret ut av store isplater og strømmene av vann. Og jeg lurte på hvordan det ville være, og snakket om moralske og etiske spørsmål i klassen min med Theron. Da Nikias vendte seg til Theano, spurte han henne: 'Hva sa du om Therons far?' 'Han ble tatt til fange som slave i Judea.' Theano visste ikke om Jesus selv etter at han var født, men hun visste om jødene og deres opprør mot makedonerne; de hadde et annet begrep om lov, frihet og rettferdighet enn Alexander, og nå annet enn de romerske keiserne og deres embetsmenn. Hun resiterte et avsnitt fra Jesaja som berørte henne. 'Når de fattige og trengende søker vann, og det ikke finnes noe, og tungen deres svikter av tørst, skal jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, skal ikke forlate dem. 'Jeg vil åpne elver på høye steder, og kilder midt i dalene: Jeg vil gjøre...
ørkenen en vannforekomst, og de tørre landene kilder av vann. Jeg vil sette furu i ørkenen, og furua, og esken sammen: At de kan se, og vite, og vurdere, og forstå sammen, at Herrens hånd har gjort dette, og Den Hellige av Israel har skapt det.” Stephanus og Nikias lyttet begge intenst til Theano som resiterte, fascinert. De visste om drømmen om Minnesotum, Mare Clarum, Sjøen av Ferskvann, Og de visste hvor hardt Theano måtte arbeide, som alle kvinnene i Athen husstander, for å hente vannet. Kom vannet fra Gud? Grekerne og romerne hadde ikke tenkt mye på det, de hadde mange guder og ikke én vann-gud, eller en skapelses-gud, det var et mysterium for dem. Vel, vi er definitivt de fattige og trengende sammenlignet med det store imperiet, men vi har de samme behovene som de har for sine store akvedukter som vi må slite med. Theano tenkte også på hvor hardt det er å bære vannet fra Egeerhavet når vi også bærer et ufødt barn. Men
Gud hører oss. Jeg lurer på hva han vil skape for oss? Kapittel 3 - Slaveryens slutt "Slaveriet er over! Slaveriet er over! Pris Jesus, slaveriet er over!" Stephanus hadde en underlig forutanelse mens han gled inn i søvnen. "Gutten, tenkte han, det å se fremtiden virkelig ødelegger søvnen din!" Antakelig var det dårlig fordøyelse fra den diskusjonen om slaveri under middagen, tenkte han. Stemmen Stephanus hadde hørt var en annen ungdom, en svensk ungdom ved navn Magnus. Magnus Carlsson bodde i det svenske kystområdet Malmo i 1350 e.Kr. Sverige hadde også vært påvirket av massive ismonstre samtidig som Minnesotum Mare Clarum hadde vært det, og disse monstrøse besøkende formet Malmo, og skåret ut jordbrukslandet i Marstrand. Astrid, fetteren til Magnus, bodde i Marstrand, omtrent 180 miles unna med hest og båt, på et stykke land familien hennes drev. Onkelen deres hadde blitt frigjort fra slaveri. Astrid Carlssen feiret fortsatt, og når hun besøkte Malmo for å studere ved universitetet snakket hun med
Magnus. "Det ser ut til at i en så ufullkomment, vill verden, at en så vakker perfekt ting fortsatt kan skje," med henvisning til den modige handlingen til Kong Magnus IV som avskaffet slaveri for alle kristne i Sverige og Norge. "En dag tror jeg grunnen til dette mirakelet vil bli klarere for oss alle," svarte Magnus. "Kongen fulgte Jesu ord. Kanskje den eneste som kan redde oss fra vår slaveri er mannen som reddet oss fra alle våre synder." Astrid var imponert over intelligensen og alvorligheten i svaret hans. Magnus var stille et øyeblikk. Til slutt snudde han seg mot Astrid og forklarte. "Kristendommen kom direkte til Sverige over Kaukasusfjellene," forklarte han. Astrid var forvirret. "Jeg trodde det kom opp fra Norge og Dane-loven i 900 e.Kr.," svarte hun. "Den første store omvendelsen var Guthrum, vikinglederen etter slaget ved York i tiden til Alfred den store." "Ja," sa Magnus enig, men la til, "og likevel var de første landene som adopterte kristendommen som"
Som statsreligionen kom som et resultat av apostelen Paulus' arbeid med å bygge Guds rike i Tyrkia, sør for Kaukasusfjellene. De var Armenia og Georgia, med noen tidlige kristne samfunn som slo rot langs kristne handelsruter. Disse fjellene utgjorde en enorm naturlig barriere mellom Europa og Asia. For århundrer siden var de en nesten uoverkommelig grense, avsluttet han. Fortellinger om eksil og migranter hadde dannet et bånd av tro ettersom deres visjon om menneskelig frihet, fri fra romerne og næret av Paulus' brev og de andre apostlene, overlevde og bygde opp en tro på Guds plan og Guds rike som begynte med Abraham--den Abraham. Malmø var en kystby i Øst-Sverige som var avhengig av handel for sin frie og velstående livsstil. Vikingene brukte havnen. Byen drev mye handel med Hansaforbundet, en løs konføderasjon for handel og forsvar med base i Nord-Tyskland. Sild var en stor forretning. Det var fortsatt slaveri. Men i 1335 e.Kr.
Kongen, Magnus IV, hadde erklært at de som ble født i kristne familier ikke lenger kunne holdes som slaver. Århundrer senere ville dette bli viktig igjen, da disse kristne ville bli tillatt å emigrere til et sted de kalte Amerika, hvor det fabelaktige Minnesotum Mare Clarum ville befinne seg. I 1335 avskaffet kristne slaveri både i Sverige og Norge, og også for finske slaver. Som Moses ble den gode kong Magnus omtalt som lovgiver. Imidlertid var lovene han ga hentet fra Jesus Kristus, fra Det nye testamente, mens Moses var fra Det gamle testamente og mottok loven direkte fra Fader Gud. Magnus endret lovene i Sverige og Norge for å gjenspeile kristendommen. Både Moses og Magnus hadde en stor innvirkning på verden og på Minnesotum. Til slutt ville det være Minnesotum Mare Clarum som avskaffet slaveriet i en ny nasjon kalt De forente stater, drevet av denne samme kristne drivkraften og avvisningen av slaveriets synd.
